Arbeidssstedskode er en 6 til 13-sifret kode som avslutter den 20-sifrede koden på foreskrevne resepter. Lengden på koden varierer mellom ulike regioner (les mer om dette lenger ned). Koden skal ikke forveksles med den personlige forskriverkoden, som utstedes av Helsedirektoratet og er obligatorisk for å kunne foreskrive resepter.
For å kunne foreskrive e-resepter må du ha en arbeidssstedskode i henhold til nasjonale retningslinjer. Uansett om du arbeider innen offentlig virksomhet eller som privat helsepersonell bør du ha en arbeidssstedskode. Flertallet av alle virksomheter har det allerede.
Uten arbeidssstedskode gjelder ikke legemiddelforskrivningen. Dette betyr at pasienter med høye legemiddelkostnader som faller inn under legemiddelforskrivningen ikke har rett til kostnadsreduksjon. Dette gjelder også pasienter som har fritak.
Hvis du ikke har ansettelse for tiden, foreskriver resepter utenfor tjenesten eller er pensjonist, kan du separat søke om en arbeidssstedskode. Dette gjør du hos den regionen du er registrert i folkeregisteret. Når du har fått koden din, er det viktig å legge til korrekte kontaktopplysninger. Slik at apotek og pasienter kan nå deg som forskriver hvis det skulle oppstå spørsmål eller annet.
Siden det er gjennom regionen du er registrert i folkeregisteret at du søker om arbeidssstedskode, er det også til regionen du skal henvende deg for hjelp. Ulike regioner har koder av ulik lengde, og det kan også være forskjeller når det gjelder hvem som kan søke om arbeidssstedskode, hvordan den skal se ut, og så videre.
Hvis du flytter ut av regionen der du for tiden har en arbeidssstedskode, kan du trenge å søke om en ny i regionen du flytter til. Derfor er det viktig å sjekke med regionen du flytter fra og med regionen du flytter til. Det samme gjelder hvis du bytter arbeidsplass - du kan trenge å søke om en ny kode.